Nynorskordboka
grine
grina
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grinaå grine | grin | grein | har grine | grin! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| grinen + substantiv | grine + substantiv | den/det grinne + substantiv | grinne + substantiv | grinande |
Opphav
norrønt grínaTyding og bruk
- vise misnøye;klage, gråte, sutre
Døme
- dette er ingenting å grine for
- gjere grimasar
Døme
- grine mot sola
- vere open eller utett;
Døme
- kjolen grin;
- det grin mellom fjølene
Faste uttrykk
- grine mot einsyne seg svært tydeleg for ein
- fattigdomen grein mot dei
- grine på nasenvise misnøye
- ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
- kaffien var kald, og han grein på nasen
- gå så det gringå svært godt
- norsk økonomi går så det grin