Nynorskordboka
grensegang
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein grensegang | grensegangen | grensegangar | grensegangane |
Tyding og bruk
- det å gå opp og slå fast ei grense (1, 1)
Døme
- krevje grensegang for jordskifteretten
- i overført tyding: det å dra opp skiljelinjer
Døme
- ein vanskeleg grensegang