Nynorskordboka
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å gnagaå gnage | gnagar | gnaga | har gnaga | gnag!gnaga!gnage! |
gneg | gnog | har gnege | gnag! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
gnaga + substantiv | gnaga + substantiv | den/det gnaga + substantiv | gnaga + substantiv | gnagande |
gnegen + substantiv | gnege + substantiv | den/det gnegne + substantiv | gnegne + substantiv |
Opphav
norrønt gnagaTyding og bruk
- bruke tennene på noko hardt eller seigt;skave bitar av med tennene
Døme
- gnage på eit kjøtbein;
- musa har gnege hol i veggen;
- gnage bork av trea
Døme
- kleda gneg så;
- skoen har gnege hol på sokken
Døme
- svolten gneg;
- uvissa gnog;
- det er noko som gneg han
- brukt som adjektiv
- ei gnagande uro