Nynorskordboka
glima
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein glima | glimaen | glimaar | glimaane |
| glimaer | glimaene | ||
Opphav
norrønt glíma fTyding og bruk
form for bryting, med opphav i vikingtida, der deltakarane held kvarandre i belte som går rundt livet og låra