Nynorskordboka
gjete 1
gjeta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjetaå gjete | gjeter | gjette | har gjett | gjet! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjett + substantiv | gjett + substantiv | den/det gjette + substantiv | gjette + substantiv | gjetande |
Opphav
norrønt gætaTyding og bruk
- passe husdyr ute på beite
Døme
- ho gjekk og gjette;
- gjete geitene;
- gjete bort ein sau
- vakte, spionere
Døme
- gå og gjete på nokon;
- gjete på høvet
Faste uttrykk
- gjete oppleite eller passe opp (nokon)