Artikkelside

Nynorskordboka

advokat

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein advokatadvokatenadvokataradvokatane

Uttale

advokaˊt

Opphav

av latin advocare ‘tilkalle’

Tyding og bruk

  1. person med juridisk embetseksamen som har løyve til å hjelpe andre i rettslege saker;
    Døme
    • rådføre seg med ein advokat
  2. i overført tyding: forkjempar, ivrig talsmann
    Døme
    • ein god advokat for masseidretten

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar