Nynorskordboka
gissel
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein gissel | gisselen | gislar | gislane |
| inkjekjønn | eit gissel | gisselet | gissel | gissela |
Uttale
gisˊselOpphav
norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’Tyding og bruk
- person som blir helt fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
Døme
- halde nokon som gissel;
- ta gislar
- i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir heldne i ein vanskelig situasjon
Døme
- landet er gissel for valden;
- ho er gissel av si eiga frykt