Nynorskordboka
galoppere
galoppera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å galopperaå galoppere | galopperer | galopperte | har galoppert | galopper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| galoppert + substantiv | galoppert + substantiv | den/det galopperte + substantiv | galopperte + substantiv | galopperande |
Opphav
frå fransk; truleg av germansk ‘laupe vel’Tyding og bruk
- springe i galopp (1)
Døme
- hesten galopperer
- ri i galopp
- røre seg raskt;fare av garde
Døme
- ungane kom galopperande;
- med eit hjarte som galopperer
- i overført tyding: utvikle seg fort
Døme
- prisane galopperer
- brukt som adjektiv
- galopperande prisar;
- galopperande inflasjon