Nynorskordboka
førebu
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å førebu | førebur | førebudde | har førebudd | førebu! |
| har førebutt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| førebudd + substantiv | førebudd + substantiv | den/det førebudde + substantiv | førebudde + substantiv | førebuande |
| førebutt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt fyrirbúaTyding og bruk
Døme
- førebu møtet
- gjere budd på noko leitt eller uventa
Døme
- førebu ein på sjokket
Faste uttrykk
- førebu seggjere seg klar
- førebu seg til eksamen;
- dei førebudde seg på å ta over