Nynorskordboka
fulltalig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fulltalig | fulltalig | fulltalige | fulltalige |
Opphav
frå tysk; jamfør talTyding og bruk
med fastsett tal eller mengd
Døme
- møtet er fulltalig;
- no er vi fulltalige
- brukt som adverb
- møte opp fulltalig