Nynorskordboka
fullfølgje, fullfylgje, fullfølge
fullfølgja, fullfylgja, fullfølga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fullfølgaå fullfølge | fullfølger | fullfølgde | har fullfølgt | fullfølg! |
| å fullfølgjaå fullfølgje | fullfølgjer | |||
| å fullfylgjaå fullfylgje | fullfylgjer | fullfylgde | har fullfylgt | fullfylg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fullfølgd + substantiv | fullfølgt + substantiv | den/det fullfølgde + substantiv | fullfølgde + substantiv | fullfølgande |
| fullfølgjande | ||||
| fullfylgd + substantiv | fullfylgt + substantiv | den/det fullfylgde + substantiv | fullfylgde + substantiv | fullfylgjande |
Tyding og bruk
forfølgje (1–3)
Døme
- fullfølgje saka