Artikkelside

Nynorskordboka

frådøme, frådømme

frådøma, frådømma

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å frådømaå frådømefrådømerfrådømdehar frådømtfrådøm!
frådømte
å frådømmaå frådømmefrådømmerfrådømde
frådømte
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
frådømd + substantivfrådømt + substantivden/det frådømde + substantivfrådømde + substantivfrådømande
frådømt + substantivden/det frådømte + substantivfrådømte + substantiv
frådømd + substantivden/det frådømde + substantivfrådømde + substantivfrådømmande
frådømt + substantivden/det frådømte + substantivfrådømte + substantiv

Tyding og bruk

døme til å miste;
ta frå, fråkjenne
Døme
  • frådøme nokon foreldreretten;
  • frådøme ein all ære