Nynorskordboka
frustrere
frustrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frustreraå frustrere | frustrerer | frustrerte | har frustrert | frustrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| frustrert + substantiv | frustrert + substantiv | den/det frustrerte + substantiv | frustrerte + substantiv | frustrerande |
Tyding og bruk
gjere sint og oppgjeven (av di ein blir hindra)
Døme
- denne stoda frustrerer båe partar
- brukt som adjektiv
- frustrerande opplevingar