Nynorskordboka
frisør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein frisør | frisøren | frisørar | frisørane |
Opphav
av fransk friseur ‘person som krøllar’Tyding og bruk
person som har til yrke å frisere (1)
Døme
- farge håret hos frisør