Nynorskordboka
fransk 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein fransk | fransken | franskar | franskane |
| inkjekjønn | eit fransk | – | – | – |
Opphav
av fransk (2Tyding og bruk
- romansk språk hovudsakleg brukt i Frankrike og Canada og nytta som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
Døme
- lære ein god fransk;
- skrive på fransk
- brukt i nøytrum:
- snakke eit godt fransk
- fransk språk som undervisningsfag
Døme
- ta fransk;
- ha problem med fransken