Nynorskordboka
frankere
frankera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å frankeraå frankere | frankerer | frankerte | har frankert | franker! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
frankert + substantiv | frankert + substantiv | den/det frankerte + substantiv | frankerte + substantiv | frankerande |
Opphav
frå italiensk samanheng med frankoTyding og bruk
betale porto for, setje frimerke på
Døme
- brevet er frankert