Nynorskordboka
forsørgje, forsyrgje, forsørge
forsørgja, forsyrgja, forsørga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forsørgaå forsørge | forsørger | forsørgde | har forsørgt | forsørg! |
å forsørgjaå forsørgje | forsørgjer | |||
å forsyrgjaå forsyrgje | forsyrgjer | forsyrgde | har forsyrgt | forsyrg! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forsørgd + substantiv | forsørgt + substantiv | den/det forsørgde + substantiv | forsørgde + substantiv | forsørgande |
forsørgjande | ||||
forsyrgd + substantiv | forsyrgt + substantiv | den/det forsyrgde + substantiv | forsyrgde + substantiv | forsyrgjande |