Nynorskordboka
fornærma
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
fornærma | fornærma | fornærma | fornærma |
Opphav
perfektum partisipp av fornærmeTyding og bruk
- som er lei seg eller sint på bakgrunn av ei fornærming;
Døme
- vere fornærma på nokon for noko;
- eit fornærma ansiktsuttrykk
- brukt som substantiv: offer for eit brotsverk
Døme
- den fornærma parten i saka;
- dei fornærma vart hardt skadde