Nynorskordboka
formaste
formasta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formastaå formaste | formastar | formasta | har formasta | formast!formasta!formaste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| formasta + substantiv | formasta + substantiv | den/det formasta + substantiv | formasta + substantiv | formastande |
Opphav
av eldre dansk formastig ‘overmodig’Faste uttrykk
- formaste segvere respektlaus eller frekk nok
- formaste seg til å seie imot foreldra sine