Nynorskordboka
forloren
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| forloren | forloreforlorent | forlorne | forlorne |
Opphav
av lågtysk vorloren ‘tapt’; same opphav som forliseTyding og bruk
- uekte eller ettergjort, særleg i namn på matretter; uekte
Døme
- servere forloren hare
Faste uttrykk
- forlorne eggegg kokte utan skal, og slik at kviten og gulen ikkje blandar seg;
posjerte egg