Nynorskordboka
forlokke
forlokka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forlokkaå forlokke | forlokkar | forlokka | har forlokka | forlokk!forlokka!forlokke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forlokka + substantiv | forlokka + substantiv | den/det forlokka + substantiv | forlokka + substantiv | forlokkande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
lure eller freiste til å gjere (noko);
Døme
- bli forlokka av store lovnader