Nynorskordboka
forkjøp
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit forkjøp | forkjøpet | forkjøp | forkjøpa |
Opphav
frå lågtysk; av for- (1Tyding og bruk
- kjøp føreåt, før salet eigenleg startar
- kjøp etter forkjøpsrett
Døme
- sjå på moglegheita for kommunalt forkjøp
Faste uttrykk
- kome ein i forkjøpetgjere noko før ein annan rekk å gjere det
- tunga kjem tanken i forkjøpet;
- ho skulle til å ta det siste kakestykket, men veslebroren kom henne i forkjøpet