Nynorskordboka
forkjøle
forkjøla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkjølaå forkjøle | forkjøler | forkjølte | har forkjølt | forkjøl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forkjølt + substantiv | forkjølt + substantiv | den/det forkjølte + substantiv | forkjølte + substantiv | forkjølande |
Opphav
frå lågtysk opphavleg ‘avkjøle for mykje’; av for- (2Faste uttrykk
- forkjøle segfå ei forkjøling