Nynorskordboka
forhøyr
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit forhøyr | forhøyret | forhøyr | forhøyra |
Opphav
av forhøyreTyding og bruk
det å forhøyre;
Døme
- konstabelen som leidde forhøyret;
- bli kalla inn til forhøyr;
- under forhøyret nekta den tiltalte all straffskuld
- som etterledd i ord som
- kryssforhøyr
- tredjegradsforhøyr
- vitneforhøyr