Nynorskordboka
forfordele
forfordela
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forfordelaå forfordele | forfordeler | forfordelte | har forfordelt | forfordel! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forfordelt + substantiv | forfordelt + substantiv | den/det forfordelte + substantiv | forfordelte + substantiv | forfordelande |
Opphav
frå lågtysk; jamfør fordeleTyding og bruk
Døme
- kjenne seg forfordelt
- gje ein meir enn rimeleg eller rettvist;