Nynorskordboka
ape 2
apa
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å apaå ape | aparaper | apte | har apt | ap! |
apar | apa | har apa | ap!apa!ape! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
apt + substantiv | apt + substantiv | den/det apte + substantiv | apte + substantiv | apande |
apa + substantiv | apa + substantiv | den/det apa + substantiv | apa + substantiv |
Opphav
norrønt apa; av ape (1Tyding og bruk
drive med ap (2;
etterlikne (1), herme (3, 1) etter
Døme
- ape etter talaren;
- ape med nokon