Nynorskordboka
forblinde
forblinda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forblindaå forblinde | forblindar | forblinda | har forblinda | forblind!forblinda!forblinde! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forblinda + substantiv | forblinda + substantiv | den/det forblinda + substantiv | forblinda + substantiv | forblindande |
Opphav
frå lågtysk; av for- (2Tyding og bruk
gjere blind (for noko);
ta dømmekrafta frå
Døme
- vere heilt forblinda av hat