Nynorskordboka
fjellvit, fjellvett
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit fjellvett | fjellvettet | fjellvett | fjellvetta |
| eit fjellvit | fjellvitet | fjellvit | fjellvita |
Tyding og bruk
fornuftig framferd i fjellet (særleg for å unngå farar, til dømes i høve til vêr og terreng)
Døme
- vise fjellvit