Nynorskordboka
fjellvit, fjellvett
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit fjellvett | fjellvettet | fjellvett | fjellvetta |
eit fjellvit | fjellvitet | fjellvit | fjellvita |
Tyding og bruk
fornuftig framferd i fjellet (særleg for å unngå farar, til dømes i høve til vêr og terreng)
Døme
- vise fjellvit