Nynorskordboka
finte 2
finta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fintaå finte | fintar | finta | har finta | fint!finta!finte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| finta + substantiv | finta + substantiv | den/det finta + substantiv | finta + substantiv | fintande |
Tyding og bruk
i idrett: gjere eller gje ei finte (1, 1)
Døme
- finte ut keeper