Nynorskordboka
finkjemme
finkjemma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finkjemmaå finkjemme | finkjemmer | finkjemde | har finkjemt | finkjem! |
| finkjemte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| finkjemd + substantiv | finkjemt + substantiv | den/det finkjemde + substantiv | finkjemde + substantiv | finkjemmande |
| finkjemt + substantiv | den/det finkjemte + substantiv | finkjemte + substantiv | ||
Tyding og bruk
leite nøye gjennom;
Døme
- finkjemme området