Nynorskordboka
finer
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein finer | fineren | finerar | finerane |
Uttale
fineˊrOpphav
av finereTyding og bruk
tynn skive av tre til å lime på anna tre
Døme
- utside med finer av eik
- som etterledd i ord som
- kryssfiner