Nynorskordboka
fermentere
fermentera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fermenteraå fermentere | fermenterer | fermenterte | har fermentert | fermenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fermentert + substantiv | fermentert + substantiv | den/det fermenterte + substantiv | fermenterte + substantiv | fermenterande |
Opphav
frå latinTyding og bruk
gjære (1, 1) eller få til å gjære
Døme
- fermentere vinen på store fat;
- i dag har fryseboksen teke bort mykje av behovet for å fermentere mat
- brukt som adjektiv
- fermentert mat;
- ete fermentert fisk