Nynorskordboka
annektere
annektera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å annekteraå annektere | annekterer | annekterte | har annektert | annekter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| annektert + substantiv | annektert + substantiv | den/det annekterte + substantiv | annekterte + substantiv | annekterande |
Uttale
anekteˊreOpphav
av latin annectere, av ad ‘til’ og nectere ‘knyte’Tyding og bruk
ta med makt;
tileigne seg, leggje under seg
Døme
- Noreg annekterte Bouvetøya i 1928