Nynorskordboka
annamme
annamma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å annammaå annamme | annammar | annamma | har annamma | annam!annamma!annamme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| annamma + substantiv | annamma + substantiv | den/det annamma + substantiv | annamma + substantiv | annammande |
Uttale
anamˊmeOpphav
frå lågtysk ‘ta imot’Tyding og bruk
- ta imot
Døme
- ikkje annamme eit grann
- i forelda kraftuttrykk
- djevelen annamme!
- om eldre forhold: ta over, måle og merkje tømmer på vegner av kjøparen