Nynorskordboka
fatte
fatta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fattaå fatte | fattar | fatta | har fatta | fatt!fatta!fatte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fatta + substantiv | fatta + substantiv | den/det fatta + substantiv | fatta + substantiv | fattande |
Opphav
av lågtysk vaten; same opphav som fateTyding og bruk
- skjøne, forstå, oppfatte
Døme
- eg kan ikkje fatte dette;
- ha tungt for å fatte
Faste uttrykk
- fatte segsanse seg;
ta seg saman - fatte seg kortuttrykkje seg kort