Nynorskordboka
fasle 1, fatle 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fasle | faslen | faslar | faslane |
| ein fatle | fatlen | fatlar | fatlane |
Opphav
norrønt fetill; jamfør faslTyding og bruk
- band, reim eller tau (til å ha over aksla og bere etter) på bør, sekk og liknande
- band eller tørkle rundt nakken og fram til å bere ein skadd arm i
Døme
- gå med armen i fasle