Nynorskordboka
etterfølgjar, etterfylgjar, etterfølgar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein etterfølgar | etterfølgaren | etterfølgarar | etterfølgarane |
| ein etterfølgjar | etterfølgjaren | etterfølgjarar | etterfølgjarane |
| ein etterfylgjar | etterfylgjaren | etterfylgjarar | etterfylgjarane |
Tyding og bruk
- person som tek over stilling, verv eller liknande;person som kjem etter nokon
Døme
- peike ut ein etterfølgjar til vervet
- person som rettar seg etter eller etterlever retningslinjer, reglar eller påbod
Døme
- ein etterfølgjar av Muhammad og læra hans