Nynorskordboka
eskortere
eskortera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eskorteraå eskortere | eskorterer | eskorterte | har eskortert | eskorter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| eskortert + substantiv | eskortert + substantiv | den/det eskorterte + substantiv | eskorterte + substantiv | eskorterande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
følgje for å verne eller ære;
jamfør eskorte (1)
Døme
- eskortere eit fartøy;
- eskortere fangen inn i fengselet;
- artisten vart eskortert gjennom folkemengda