Nynorskordboka
erts
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein erts | ertsen | ertsar | ertsane |
Opphav
av tysk ErzTyding og bruk
eldre nemning for mineral og bergartar som inneheld eit tungt metall;
jamfør malm (1, 1)