Nynorskordboka
embete
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit embete | embetet | embete | embeta |
Opphav
norrønt embætti, frå keltisk; samanheng med amtTyding og bruk
- høgare stilling i statstenesta med utnemning i statsråd (eller frå dei øvste styremaktene i eit anna land)
Døme
- få eit embete;
- ynskje likestilling i statlege embete
Døme
- det var hans embete å ta seg av saka
Faste uttrykk
- i embets medføri kraft av si stilling