Nynorskordboka
emalje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein emalje | emaljen | emaljar | emaljane |
Opphav
av fransk émail; samanheng med smelte (3Tyding og bruk
- blankt, glasvore materiale brukt til overtrekk på metall
Døme
- ein lysestake med innlagd emalje i fleire fargar
- hardt overflatelag på tann
Døme
- brus kan etse bort emaljen på tennene