Nynorskordboka
elevere
elevera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eleveraå elevere | eleverer | eleverte | har elevert | elever! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| elevert + substantiv | elevert + substantiv | den/det eleverte + substantiv | eleverte + substantiv | eleverande |
Opphav
av latin elevare ‘lyfte opp’Tyding og bruk
- heve eller lyfte (til eit høgare nivå)
Døme
- ho eleverte dei dvaske grønsakene til ein lekker rett
- stille inn høgde på tunge skytevåpen