Nynorskordboka
einstonig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| einstonig | einstonig | einstonige | einstonige |
Opphav
av eins (1Tyding og bruk
om lyd eller røyst: med same tone(høgd) heile tida;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| einstonig | einstonig | einstonige | einstonige |