Nynorskordboka
baneløp, banelaup
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit banelaup | banelaupet | banelaup | banelaupa |
| eit baneløp | baneløpet | baneløp | baneløpa |
Tyding og bruk
løp (2) som går føre seg på ei tilpassa bane;
til skilnad frå terrengløp og gateløp (1)
Døme
- løparen er best i baneløp;
- køyre baneløp