Nynorskordboka
delebil
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein delebil | delebilen | delebilar | delebilane |
Tyding og bruk
- bil som ein ikkje køyrer med, og som ein tek reservedelar til ein annan bil frå
Døme
- nytte ein bil som delebil;
- bilen treng reparasjon, men han duger som delebil
- bil som blir ått og nytta av fleire husstandar, til dømes gjennom ein bildelering
Døme
- medlemskapen gjev tilgang på eit stort utval delebilar