Nynorskordboka
frike
frika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frikaå frike | frikar | frika | har frika | frik!frika!frike! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| frika + substantiv | frika + substantiv | den/det frika + substantiv | frika + substantiv | frikande |
Tyding og bruk
miste kontrollen;
bli veldig opprørt
Døme
- ho frika heilt da ho såg kjendisen på bordet ved sida av
Faste uttrykk
- frike ut
- miste kontrollen;
bli veldig opprørt- ho frika ut da ho såg julenissen
- bryte med alle konvensjonar;
jamfør utfrika- han frika heilt ut etter ungdomsskulen