Nynorskordboka
venegjeng, vennegjeng
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein venegjeng | venegjengen | venegjengar | venegjengane |
| ein vennegjeng | vennegjengen | vennegjengar | vennegjengane |
Tyding og bruk
gruppe personar som er vener med kvarandre;
Døme
- invitere venegjengen på fest;
- vere yngst i venegjengen