Nynorskordboka
utspele
utspela
verb
kløyvd infinitiv: utspela
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utspelaå utspele | utspelarutspeler | utspelte | har utspelt | utspel! |
| utspelar | utspela | har utspela | utspel!utspela!utspele! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utspelt + substantiv | utspelt + substantiv | den/det utspelte + substantiv | utspelte + substantiv | utspelande |
| utspela + substantiv | utspela + substantiv | den/det utspela + substantiv | utspela + substantiv | |
Faste uttrykk
- utspele seggå føre seg
- filmen utspeler seg i Bergen;
- eit yrande folkeliv utspelte seg i gatene