Nynorskordboka
uplassert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uplassert | uplassert | uplasserte | uplasserte |
Tyding og bruk
som ikkje er på poengplass i idrettskonkurranse;
jamfør plassere (2)
Døme
- han tapte begge kampane og vart uplassert på resultatlista