Nynorskordboka
unnvikande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| unnvikande | unnvikande | unnvikande | unnvikande |
Tyding og bruk
som vik unna;
tilbakehalden
Døme
- ein unnvikande statsråd;
- han gav eit litt unnvikande svar
- brukt som adverb:
- svare unnvikande